en http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/uk/ Thu, 1 Jan 1970 00:00:00 +0000 Thu, 1 Jan 1970 00:00:00 +0000 60 http://www.audioscrobbler.net/data/webservices http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal The Last.fm journal for AsheDraven. Last.fm journals are a place to talk about all things music. http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2009/03/30/2lxeej_setlist Mon, 30 Mar 2009 15:59:59 +0000 http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2009/03/30/2lxeej_setlist Sat 28 Mar – El Caco, Insense
01.The Glow
02.Beyond Redemption
03.The Tender Sin
04.13 000
05.Substitute
06.One Week
07.I Spill The Water
08.I Am Doubt
09.Someone New
10.Fields
11.Underneath
12.Am I Wrong
13.Individuals
14.Fallen
15.A Nice Day
--------------------------------------------
16.Heat Heat
17.White Flag
18.Marionette]]> http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2007/02/14/14dq_eagles_of_death_metal_-_setlist Wed, 14 Feb 2007 18:36:30 +0000 http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2007/02/14/14dq_eagles_of_death_metal_-_setlist Sun 11 Feb – Eagles of Death Metal

Setlist:
01.Don't Speak(I Came To Make A Bang)
02.Kiss The Devil
03.Bad Dreams Mama
04.I Like To Move In The Night
05.English Girl
06.Cherry Cola
07.Whorehoppin'(Shit, Goddam)
08.(Song not originally on the setlist, yelled out by an member of the audience. Think it was called something with "December")
09.Already Died
10.Stuck In The Metal
11.Flames Go Higher
12.I Want You So Hard(Boy's Bad News)
13.I Gotta Feeling(Just Nineteen)
14.Only Want You
--------------------------------------------------------
15.Midnight Creeper
16.The Ballad Of Queen Bee And Baby Duck
17.New Rose
18.Beat On The Brat
19.Brown Sugar
20.Speaking In Tongues]]> http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2006/07/16/14dp_40_songs%2C_38_questions Sun, 16 Jul 2006 18:35:47 +0000 http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2006/07/16/14dp_40_songs%2C_38_questions I'm bored, and I saw this "game" in someone else's journal...
Here's the rules:
Put your music player on shuffle
Post the first 40 songs that come up. You can repeat artists if you want.
If you have any repeat tracks, skip to the next track.

Here goes:
01.Talula
02.Be My Friend
03.Wild Bird
04.Feed The Fire
05.In the Doorway
06.Barons of Suburbia
07.I Regret
08.Slide
09.Friends
10.To igjen
11.Courageous
12.Don't Look Back
13.Declarations of Faith
14.Livin' In Sin
15.Walking With My Angel
16.Crash
17.Love Is Blind
18.Equinoxe 8
19.Hym
20.Remmus
21.Spiral Static
22.Shield
23.No Other
24.Breaking the Rules
25.To The Center
26.Ghost of the Navigator
27.Celestial Hi-Fi
28.Sweet Emotion
29.Morphine & Chocolate
30.How The Gods Kill
31.My Record Company
32.Coma
33.Pure And Easy
34.Communication Breakdown
35.Keys To Your Love
36.Dust Of Ages
37.Jump Around
38.Telepathic Interview
39.Rapid Fire
40.Neuköln


QUESTIONS:

01.Do you prefer #1 or #40?
I think i prefer #1 actually...

02. Have you ever listened to #12 continuously on repeat?
Can't say that I have.

03. What album is #26 from?
Brave New World

04. What do you think about the artist who did #15?
I think they're pretty cool, I actually like the new stuff better than the old.

05. Is #19 one of your favorite songs?
Nope, haven't listened to it more than once I think.

06. Who does #38 remind you of?
It reminds of living in an apartment in Eidsvoll with Superludde as my roommate.

07. Does #20 have better lyrics or music?
I really don't know the lyrics, so I guess I would have to say the music.

08. Do any of your friends like #3?
Yeah, a lot of my friends actually.

09. Is #33 from a movie soundtrack?
Not originally no. May have been used after it was made though, I don't know.

10. Is #18 overplayed on the radio?
Probably not.

11. What does #21 remind you of?
Not much.

12. Which song do you prefer, #5 or #22?
Hmm, haven't listened much to either of them, but #22 is by one of my favoritebands,
so I guess that would be my choice.

13. What album is #17 from?
Into The Light

14. When did you first hear #39?
I think it was on my 26th birthday, I got the album as a gift from -Culthero-,
who was trying to get me to listen to Priest.

15. When did you first hear #7?
Hmm, sometime last summer/fall.

16. What genre is #8?
That's a hard one, but I think someone called it Cabaret-Punk...

17. Do any of your friends like #14?
I think a couple of my friends might like it, yes. Probably LordLehn and a friend of his.

18. What color does #4 remind you of?
Orange.

19. Have you ever blasted #11 on your stereo?
Noop.

20. What genre is #37?
Hiphop.(One of the few songs I can stand in that genre)

21. Can you play #13 on any instrument?
Since I can't play any instrument at all: no.

22. What is your favorite lyric from #30?
"Do you know the name - of your solitude"

23. What is your favorite lyric from #23?
"Worthless to the core
Diseased forever more
Oh, there can be no other"

24. Would you recommend #24 to your friends?
Don't know if I would recommend that song in particular, but definitely the band.

25. Is #2 a good song to dance to?
I think it would, it fits both lyrically and musically for a slowdance.

26. Do you ever hear #16 on the radio?
Well since I never listen to the radio I wouldn't, but I don't think any other would either.

27. Is #32 more of a "nighttime" or "daytime" song?
Nighttime.

28. Does #36 have any special meaning to you?
No, not really.

29. Do any of your friends like #31?
I think my girlfriend does, and maybe another couple that I know. Other than that I don't
think I know anybody that even knows of the band at all.

30. Is #25 a fast or slow song?
It's slow, but not in a slow-dance-way, more like in a syrupy way.

31. Is #35 a happy or sad song?
I guess it's kinda happy.

32. What is one of your favorite lyrics from #9?
"I know a man back in Japan, Backyard Babies is his favorite band".

33. Is #34 better to listen to alone or with friends?
Hmm, the original works with friends, but since everbody probably thinks this version is
a disgrace to the Zeppelin legacy, i think it's safest to listen to it alone.

34. When did you first hear #27?
Sometime in the summer of 2000.

35. Name 3 other songs by the artist who did #29:
Luckily that song was on the list, since I didn't know the name of that one, I actually
only remember three names of songs by 4 Non Blondes:
Dear Mr. President
Spaceman
What's Up?

36. Do you know all the words to #6?
None of'em actually.

37. Does #28 have better lyrics or music?
That's a tough one, I think I would have to go with the music once again.

38. What album is #10 from?
"Det året det var så bratt"

Well that was an hour well spent...]]> http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2006/07/05/14do_oppsummering_roskilde_2006 Wed, 5 Jul 2006 20:31:06 +0000 http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2006/07/05/14do_oppsummering_roskilde_2006 Vel da har jeg allerede vært hjemme i tre timer, så da er det vel på tide å oppsummere årets Roskilde Festival!
Man kan vel like godt begynne der de fleste gode historier begynner; på begynnelsen: Klokken 22:55 lørdag kveld, rett etter at ordinær tid mellom Argentina og Mexico var over (akkurat nå kom jeg på at jeg faktisk ikke har sett resten av kampen, som jeg tok opp på video), satte fem spente karer seg inn i to velfylte biler og begynte den lange ferden fra Oslo til Sjælland. Ferden gikk strake veien nedover E6 gjennom Østfold og Sverige inn i den mørke sommernatten. Tiden gikk med til å utveksle tidligere erfaringer, forventninger til årets festival og lytte til de utplukkede kjørealbumene som var stuet inn i CD-veksleren. Det ble også tid til et par pitstop'er for å strekke på bena, på en av disse stoppene støtet vi på Dr.Festis som hadde følgende å melde;"Take off the skirt, take a deep breath and let Dr. Festis examine you". Skitten kar... Søndag begynte bra med solen som i morgentimene møtte oss idet vi passerte Malmö, og som sendte oss videre inn i det yndige land. Etter en kjapp stopp på første bensinstasjon langs Europa-veien inne i Danmark (hvilket ikke kommer før flere mil inn i landet!!!), klarte vi (jeg) til alt overmål å overse avkjøringen mot Roskilde og dundre videre nedover med stø kurs mot Odense! Heldigvis viste dette seg å ikke være noe setback i det hele tatt, tvert imot virket det faktisk som om det gikk kjappere siden vi fant en avkjørsel som guidet oss inn mot Roskilde igjen litt lenger ned. Dermed hadde vi nytt godt av å cruise på en slik en motorvei i stedet for disse "landeveiene" den andre ruten hadde brakt oss inn på. Vi kjørte rett på innkjøringen til "vår" side, "den eneste" siden, av campingen og alt så bra ut til vi kom frem til inngangen! Der ventet en laaang kø, men det gikk jo kjappere enn det så ut til på forhånd, faktisk... Med armbåndet på plass kom neste "skuffelse", som vi også såvidt kunne skimte fra køen var hele plassen fylt av telt enda de egentlig ikke skulle åpnet inn på området på ennå en halvtime! Grunnen var at noen på Camping East som hadde hentet armbåndet når lukene åpnet klokken tolv om natten, hadde fått nok fem over halv syv, veltet gjerdet og stormet inn. Vaktene hadde ikke mulighet til å holde de igjen, og de bestemte at det mest rettferdige da var å åpne Camping West også.
Vel vel, det gikk nå greit, vi fant en ålreit plass, om enn litt lenger mot skate-parken med tilhørende hip-hop scene enn vi kunne ønsket, men alt i alt helt greit. Vi fikk plass til alle teltene i sirkel rundt vårt party-telt, med campnavnet fra 2004; Joyboyz skrevet på taket, som forøvrig gjenforente en hel del støv fra 2005 med sitt opphav. Vi fikk tilogmed en rad med telt på utsiden av hele campen vår, slik at våre telt ikke ville bli trampet ned i gjørma om noe sånt skulle innfinne, så da kunne vi ikke klage. Resten av dagen gikk med på å tømme et par kasser med Tuborg "in camp", samt begynne å pløye igjennom de 19 CD'ene som var årets tilvekst til Roskilde-CD-mappen som nå totalt rommer 77 CD'er. Mandag morgen ble vi vekket av et mindre bra vær som brakte tankene våre tilbake til 2004 for fire av oss, og til 1997 for sistemann av medlemmene i gruppen; det høljet ned og torden-guden presenterte seg også. Heldigvis avtok uværet etterhvert og gjørmehelvetet vi så for oss forble heldigvis et skrekk-scenario i vår kollektive tankegang. Resten av dagen var vindfull og kald, men det stoppet ikke oss fra å tømme et par kasser til med Tuborg, høre på flere CD'er, og lese nøye igjennom det obligatoriske camp-tilbehøret; festivalavisen! Et par av camp-medlemmene trosset tilogmed latskapen og tok toget inn til Roskilde sentrum for å gjøre noen livreddende innkjøp; whisky, våtservietter og noen andre småting. Dermed gikk tredje-reis-gutt (med opphold ifjor) Ludde over fra Tuborg til Uncle Jack. Også femte-reis-gutt ('97, '98, '00 og en tvilsom dag i '01) Jølle gikk over på det brune gull, men hjalp gledelig til med å renske unna noen små grønne! Tirsdag fortonet seg relativt likt som mandag, eneste forskjell var manglen på regn om morgenen og det faktum at jeg og Jølle kikket på Brasil - Ghana på storskjerm istedenfor togturen fra dagen før. Litt senere på dagen kom også en venninne av meg, Katja, som jeg ikke hadde snakket med på tre år, innom på en snarvisitt. Samtidig hadde Rune-boy tatt turen til Kolding for å besøke en bekjent. Siden Ludde fortsatte forholdet med Jack, så ble kun èn ny kasse kjøpt inn. Etterhvert tok for øvrig jeg og Ludde også turen bort til en annen camp for å besøke en av hans kollegaer. Guffent var nå været denne dagen også, men humøret var fortsatt upåklagelig og de fleste gledet seg stort til solen som var spådd dagen derpå! Dagen derpå kom, men solen uteble... Vi fant heller ikke denne dagen noen grunn til å endre på dagsplanen (med untak av en minivisitt til en konsert på Camping-scenen) og ennå en kasse gikk med. Rune-boy returnerte også til leieren, uforskammet ren og nybarbert, men med påfylling av Jack til Ludde så det ble raskt tilgitt. Dette var også kvelden for filosoferingen rundt spørsmålet som antagelig ble stilt for aller første gang i historien; "Har Jesus noen gang pisset på et elektrisk gjerde?", før vi så konkluderte med at han antagelig aldri hadde pissa i det hele tatt siden ingen av oss noensinne har verken lest eller hørt noe om hvorvidt gutten noengang gjorde sitt fornødende, eller holdt det inne i noen-og-tredve år. Diskusjonen inneholdt også en bisarr episode om å pisse på katter...'nough said! Neste dag begynte konsertene, og med de kom også solen! Og med solen og konsertene skjedde det ikke så veldig mye mer spennende i campen (nå kan det vel sikkert diskuteres hvorvidt Camp Joyboyz 2006 har vært så himla spennende til nå heller, men...) Derfor blir neste avsnitt konsentrert omkring det viktigste; musikken!!!

Her følger altså en gjennomgang av de konsertene som jeg var på, rangert etter hvor bra de var, og ikke etter dato/klokkeslett:

01.Wolfmother
AAOUUH!!! En av de beste konsertene jeg noensinne har sett overhodet. Det oste energi av de tre Aussiene fra sekundet de satte fot på Odeon-scenen, den tredjestørste scenen på festivalen, og helt til feedbacken fra orgelet hadde fadet ut lenge etter de hadde gått av scenen. Det hele startet med en forrykende versjon av "Dimension", og fortsatte med godbiter som "Pyramid", "Apple Tree", "Love Train" og den beste låta på hele albumet; "White Unicorn"! Det var som om hele teltet eksploderte da de etter et utvidet soloparti, med årtusenenets hittil beste overgang, gikk tilbake til monster-riffet som driver hele låta! Vi ble også servert den nesten like superbe "Woman", som inneholder et riff selveste Tony Iommi ville vært stolt av! Ellers spilte de "Colossal", "Joker & The Thief", "Where Eagles Have Been" før de ble trampeklappet tilbake på scenen, etter at Odeons stakkars annonsør ikke hadde noe annet valg enn å sende de ut igjen da han opplevde tidenes bue-konsert idet publikum regnet med at han hadde kommet ut på scenen for å si "Takk til Wolfmother, neste stopp på programmet er etc. etc." Istedet fikk vi en heftig jam, og "Minds Eye" som ekstranumre, forøvrig de første ekstranumrene Wolfmother noensinne har spilt på noen som helst festival. Mommy's home!

02.Guns N' Roses
DO YOU KNOW WHERE THE FUCK YOU ARE?! YOU'RE IN THE JUNGLE BABY! WAKE UP! YOU'RE GONNA DIE!!! De velkjente ordene hjallet utover området rundt Orange scenen også sto han der, tidenes kanskje mest utskjelte frontfigur; William Bailey, også kjent som Axl Rose. Helt siden jeg ikke fikk lov til å dra og se de på Valle Hovin i 1993, har jeg ventet på dette øyeblikket. Og etter en times venting, hvilket er lite i Guns N' målestokk, begynte altså festivalens på forhånd store høydepunkt. Det startet i vante former med "Welcome To The Jungle", "It's So Easy" og "Mr. Brownstone" før Bond-låta "Live And Let Die" virkelig fikk frem allsangen. Så var det tid for kveldens første solo signert tidligere NIN-gitarist Robin Finck, som også fikk med resten av bandet etterhvert. Ifølge andre kilder var det visstnok en instrumental versjon av Christina Aguilera's låt "Beautiful" som ble spilt (vi som hører på ordentlig musikk kjenner jo ikke igjen slike søpleartister...), før Axl entret scenen i ny skjorte klar til ny innsats i det Finck dro introen til "Sweet Child O' Mine" så hårene reiste seg på ryggen! Festen var virkelig i gang, og det nye bandet viste at de kan spille fletta av de gamle klassikerne, til tross for hva alle forståsegpåere mener! Når svenske Expressen mener at dette kun er Axl med coverband, og strengt tatt ikke skriver noe om konserten i det hele tatt blir det litt tåpelig. Videre fikk vi en "Knockin' On Heaven's Door" som lå nærmere Dylans original enn albumversjonen fra 1991, men med allsangpartiet fra stadionturneène på begynnelsen av nittitallet. Vi fikk også "Out Ta Get Me", "My Michelle", Terminator låta "You Could Be Mine", en nydelig "November Rain" og en like bra "Patience". Det hele ble krydret med noen flere soloer fra gitaristene Ron "Bumblebee" Thal (spilte en instrumental versjon av "Don't Cry") og Richard Fortus pluss en instrumental piano-versjon av "Ziggy Stardust" (Bowie) fra Dizzy Reed, samt smakebiter fra det nye albumet i form av låter som "The Blues", "Better" og tittellåta "Chinese Democracy". Hvis det er noe som kan trekke ned denne konserten måtte det være nettopp de mange soloene og de nye låtene. Soloene fordi de trakk ned noe av intensiteten selv om de absolutt ikke var dårlige, mens de nye låtene var ukjente for størsteparten av publikum, og satt opp mot den utrolige stemningen når klassikerne ble spilt, ble det litt tamt. Selv har jeg ordnet meg flere bootleger fra de senere konsertene og kjente igjen de nye låtene, og savnet sågar en faktisk; "Madagascar" som ligger i "November Rain" gata. Men til gjengjeld fikk vi "Nightrain" og ikke minst "Paradise City" i sluttfasen, og dermed kunne vi meget godt fornøyde sette nesen hjem til campen den kvelden! Ellers skal det sies at Axl fortsatt synger som en flysirene, og i motsetning til noen av de nenvte bootlegene holdt han denne gangen ikke igjen noe som helst, og holdt høyt nivå hele kvelden. Selvinnsikt viste han også da han sa et eller annet om at han ikke trengte folk til å oppføre seg som idioter for ham, det klarte han helt fint selv... hehe. Festivalens første møte med en legende levde iallefall opp til forventningene, så gjensto det å se hvordan det ble med de to andre...

03.Thåström
Sveriges svar på, tja... Bruce Springsteen? leverte enn knallkonsert i teltet som rommer Roskildes nest-største scene, Arena, på lørdag kveld. Den tidligere Ebba Grön og Imperiet vokalisten har lagt fra seg det meste som ligner på sytti-åttitalls punk, og serverer oss istedet et ganske dempet og nedstrippet sett, eller var det egentlig det? Konserten spinner i hovedsak rundt det kritikerroste albumet "Skebokvarnsv. 209" fra ifjor, men også med flere godbiter fra tidligere i karrieren. Den Københavnbaserte svensken startet med "Brev till 10:e våningen", en nydelig låt om å flytte tilbake til hjemstedet etter flere års eksil. Fra det nye albumet kan det nevnes at han også spilte "Fanfanfan", "Sönder Boulevard" og den hjemsøkende "Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pearce", alle fremført med en skjørhet og innlevelse som jeg sjeldent har sett maken til. Videre ba han på Imperiet låtene "Österns röda ros" og "Du ska va president" samt Ebba Gröns undervurderte "Tittar på TV". Det ble ingen ulvejakt eller utskjelling av stat og kapitalister i denne omgang, derimot fikk vi flere latterlig suverene låter fra hans egen solokarriere; "En väcker död stad", "Från himlen sent", "Ungefär så här", "Släpp aldrig in dom" og "Alla vill till himlen" ble i likhet med alle de andre låtene fremført til allsang fra et publikum som nok bestod av 90% svensker. Og i et lite øyeblikk, mens jeg selv sto der og sang med som best jeg kunne på gebrokkent svensk, må jeg inrømme jeg var misunnelig på hvor mye bedre det låter når våre naboer lager tekster på morsmålet, enn når vi norrbaggar gjør det.

04.The Raconteurs
Roskilde 2006's store overraskelse! Som jeg har nevnt tidligere har jeg ikke vært helt sikker på om jeg liker Jack White eller ikke, men etter denne opptredenen får han absolutt godkjent. Også denne konserten ble spilt på Odeon-scenen, og det viste seg vel å være en av de største tabbene til festival-ledelsen, hvis vi ser på publikumsoppmøte kontra plass! Teltet ble stappfullt en halvtime før konsertstart, og også et par-tre tusen ble stående utenfor teltet! Selv fikk vi akkurat plass på trappen som fører opp til miksepulten bakerst i teltet og så knallbra! (Iallefall halve scenen, da miksepulten er omringet av tre høye vegger hvorav en delte scenen i to for min del) Benson, White og resten av kameratgjengen gikk faktisk på scenen fem minutter før tiden, og hadde publikum i sin hule hånd fra første sekund. De spilte hele albumet, som låt mye tøffere live enn på skive, og spesielt "Hands", "Steady As She Goes" (selvsagt) og "Intimate Secretary" brakte frem høylytt jubel blant de fremmøtte. Personlig synes jeg høydepunktene var "Store Bought Bones" og "Call It A Day" med sine fremragende soloer og nesten Led Zeppelin'ske følelese. De gjorde også en fin cover av "It's Not Easy", gjort kjent av David Bowie.

04.HIM
De finske gotherne i His Infernal Majesty sto for årets seneste konsert for min del, lørdag klokka to på natten gikk Ville Valo og co på scenen i Arena-teltet. Et telt som en time før konsertstart ble fylt opp av forventningsfulle fans og ikke minst fjortisjenter som hylte og skrek hver gang en teknikker eller scenearbeider lagde en silhouette på teppet som hang foran scenen. Allerede en halvtime før HIM skulle på, begynte et utålmodig publikum å klappe taktfast til soundchecken trommeteknikkeren gjennomførte. Når klokken så ble to sto Finlands store sønner klare på scenen og sparket det hele igang med "Buried Alive By Love". Scenen var utstyrt med fire enorme lysestaker og et heartagram som dekket hele bakveggen. Bandet fortsatte med "Rip Out The Wings Of A Butterfly", "Right Here In My Arms" (med Stooges' "TV Eye" som outro), og deres største hit "Join Me In Death". Låtene fra det nye albumet funket også veldig bra live, låter som "Under The Rose", "Vampire Heart", "Behind The Crimson Door" og "Killing Loneliness" fikk nytt liv når de ble sluppet løs fra den noe pop'ete produksjonen på albumet "Dark Light". Videre spilte de låter som "Razorblade Kiss" og "In Joy And Sorrow". Låten "Your Sweet 666" ble introdusert som en hyllest til "The Man Downstairs", "Lord Of The Dark", "Il Luciferi" med et aldri så lite glimt i øyet. På refrenget til "The Sacrament" ble linjen "The sacrament is you" gjort om til "The sacrament is Roskilde", hvor publikum ropte Roskilde av full hals. Det ble også plass til et par covere denne natten i form av "Wicked Game" (Chris Isaak), "Solitary Man" (Neil Diamond) og "Black Sabbath" (Om du ikke vet hvem som har originalen her kan det være det samme!) Det hele ble avsluttet med noe som Ville Valo kalte for meditering for rockere, ettersom de fleste i bandet var for fete til å gjennomføre vanlig yoga; det gikk enkelt og greit ut på å messe ordene Black og Sabbath til du sloknet! Og om ikke publikum sloknet fikk Ville med seg publikum i en hyllest til The Prince Of Darkness og de andre i Sabbath som virkelig brakte frem ståpelsen, og den ville ikke legge seg før støvet i teltet la seg etter at publikum hadde forsvunnet fra plassen. Det minner meg forøvrig på det eneste jeg har å utsette på scenene til Roskilde festivalen; de er nødt til å få lagt et gulv av et eller annet slag på Arena scenen! Støvet som virvles opp er helt uholdbart, og Ville Valo må ha lunger av stål som i det støvet, samt røyken som ble blåst ut på scenen orket å røyke 15 sigg i løpet av konserten!

04.Roger Waters
Den andre av legendene jeg snakket om, Roger Waters, deler altså fjerdeplassen på lista med HIM og The Raconteurs. Den tidligere Pink Floyd bassist/vokalist/låtskriveren fikk æren av å avslutte hele festivalen på Orange Scene, og hvilken avslutning det ble! Først ble vi servert flere godbiter fra tiden i Pink Floyd som; "Wish You Were Here", "Shine On You Crazy Diamond", "Mother" og flere andre. Alle disse ble spilt i et eget sett, før bandet tok en ti minutters pause og kom tilbake for å fremføre hele det legendariske albumet "Dark Side Of The Moon". Til dette settet tok de også ibruk 4D lyden som var satt opp spesielt til denne konserten, flere svære høytalere var satt opp langs sidene av plassen og på toppen av veggen bakerst på tribunen. Dette ga en helt sinnsyk effekt på mange av de "uinstrumentale" lydene som brukes i flere av låtene. Inntrykket ble ytterligere forsterket av filmsnuttene som ble kjørt over storskjermene både på sidene av scenen og på selve scenen, samt de mange mindre skjermene som hang i taket oppunder buen på scenen. Bandet Waters hadde med seg var brilliant og spesielt imponerte de tre kordamene som sto der bak! Han hadde forøvrig klart å finne en gitarist som tilogmed lignet på David Gilmour både i utseende og spillestil! Som avslutning fikk vi "Another Brick In The Wall Part 2" med 50 000 festivaldeltagere som spilte rollen som opprørsk barnekor, noe som må ha blitt hørt helt inn til Roskilde sentrum! Vi fikk også trioen "Vera", "Bring The Boys Back Home" og "Comfortably Numb" fra "The Wall" helt til slutt. Under de forlengede versjonene av "Vera" og "Bring The Boys Back Home", var det spesielt refrenget på sistnevnte som virkelig brakte fram gåsehuden! Det hele ble altså avsluttet med en nydelig versjon av "Comfortably Numb" og vi hadde fått en festivalavslutning for historiebøkene! Man kan si jeg er glad jeg ikke ble med to av de andre tilbake til campen midtveis i første sett fordi vi ikke så en damn shit der vi sto fastklemt bakerst ved tribunen. Istedet ble jeg med Jølle for å prøve å skvise oss inn på siden litt lenger frem, og der fikk vi kongeplass og så alt. Brilliant!

07.My Midnight Creeps
Robert Burås sitt sideprosjekt var en gledelig opptur etter en heller trist affære med Dylan rett før. Fordi vi så ferdig konserten med Bob fikk vi ikke med oss hele settet til My Midnight Creeps, men det vi fikk med oss virket virkelig lovende. Jeg hadde ikke hørt noen av låtene før, så jeg kan ikke kommentere hva de spilte og ikke, men jeg fikk med meg at de også spilte et par låter fra det kommende andrealbumet iallefall. Ellers var det lettere psykedelisk rock anno 1971 vi ble servert, og det fungerte i aller høyeste grad! Selv om jeg som sagt ikke kjente noen låter fra før, stoppet ikke det rockefoten fra å begynne å leve sitt eget liv. Noe sier meg nok at bandet er bedre live enn på plate, men det gjenstår å finne ut. Konserten gjorde meg iallefall interessert nok til å sjekke ut bandet nærmere, og det er jo alltid positivt.

07.Tool
Er venstre siden av scenen faktisk venstre eller er den høyre, og motsatt? Bestemmer man hva som er høyre og venstre fra bandets eller fra publikums ståsted? Dette var en diskusjon som for 'nte gang dukket opp i forkant av festivalens hovedattraksjon på Orange Scene. Og selv om vi var fire mot en var det jo selvsagt flertallet som tok feil, siste ord i saken er nok ennå ikke sagt... Uansett om vi sto til venstre eller høyre for miksebordet begynte nå konserten uavhengig av vår disputt. Og det var en helt grei konsert vi var vitne til. Selv har jeg aldri vært noen stor Tool-fan, og ble ikke noen større etter dette heller. Ikke at jeg synes hverken bandet er, eller konserten var dårlig, men for meg er det bare helt grei, bra musikk, ikke noe mer. Bandet spilte prikkfritt og ga oss flere låter fra det nye albumet "10,000 Days". Siden jeg ikke er noen stor fan, kjenner jeg ikke igjen alle låtene, men fikk med meg at de spilte "The Pot" og "Schism", samt mine favorittlåter "Ænema" og "Sober". Frontmann Maynard James Keenan tilbragte hele konserten i skyggen på et podie på høyde med trommesettet bakerst på scenen, bortsett fra et par tre ganger hvor han faktisk gikk halvveis frem på scenen. Dette har han visstnok ikke for vane å gjøre så han må ha vært i spesielt godt humør denne dagen. At han holder seg litt i bakgrunnen visste man forøvrig om på forhånd, og grunnen er jo at musikken skal være i førersetet og ikke en mann, og hans sprellhopp. Dette betyr ikke at Keenan er sjenert som de fleste aviser vil ha det til. Sær? Ja, men sjenert? Nei. Som en del av showet brukte også Tool de mange skjermene oppunder kanvassen samt storskjermene til å spille av bilder fra videoene deres, samt spesiallagde filmsnutter for å fremheve den totale opplevelsen en Tool-konsert faktisk er.

09.Primal Scream
Tidlige lørdag kveld sto primal-rockerne fra Skottland på scenen og leverte en mer enn godkjent konsert. Siden dette heller ikke er band jeg har veldig kjennskap til fra før, kan jeg ikke si at jeg vet så mye om hvilke låter de spilte. Men det som ble spilt var absolutt kult! Og siden jeg fikk to av de tre låtene jeg kjenner med de; "Country Girl" og "Rocks" kan jeg ikke si meg annet enn fornøyd. Spesielt "Country Girl" svingte skikkelig!

10.Placebo
Brian Molko & co. er bare ikke like spennende som før. Molko er blitt mindre androgyn og musikken er simplere og mindre angstfylt. Når de da samtidig, som de har for vane å gjøre, gir en konsert som kun er for å promotere det seneste albumet, blir det hele litt småkjedelig. Det er ingen av de nye låtene som skiller seg ut som potensielle live-favoritter, og når de de allerede har har blitt lagt på hylla, sier det det meste om konserten. (Hmm, ble mye "dobbelt-bruk" av ord der gitt...) De få låtene vi fikk fra back-katalogen var; "Every You, Every Me", "Black Eyed", samt "Special Needs" og "Bitter End" fra forrige albumet, "Sleeping With Ghosts", som vel heller ikke kan sies å ha blitt noen klassikere. Konsertens høydepunkt var faktisk en cover av Kate Bush's "Running Up That Hill" som også var på bonus-discen som følgte med spesialutgaven av sistnevnte album. Altså en helt grei, men litt kjedelig konsert.

11.Deftones
Ennå et band som jeg ikke hadde hørt noe særlig av før, ikke nok til at jeg husker noen sanger iallefall. Bandet spilte en bra konsert, uten at jeg kommer til løpe ned døra på Platekompaniet for å få tak i albumene dems, men absolutt godkjent. Eneste låt jeg fikk med meg navnet på var en cover av The Cure sin "If Only Tonight We Could Sleep". Bandet kunne også gjort en reprise av Roskilde 2001, hvor de spilte låten "The Passenger" (en egen låt, ikke Iggy sin) med Maynard James Keenan på gjestevokal, men ifølge vokalist Chino Moreno lå Keenan og sov, og de turte ikke å vekke ham opp.

11.Bullet For My Valentine
Tja... det ørtende bandet som jeg hadde hørt fint lite av fra før, men de overrasket positivt. Det jeg hadde hørt med de, ligger i et land hvor jeg ikke føler meg hjemme med litt "Sabba Sabba"-vokal osv. Men det funket så absolutt live, og siden det var det første bandet vi fikk med hele konserten til på Orange Scene, hjalp jo det litt på. Sola hadde akkurat tittet frem for alvor, man sto med en duggfrisk Tuborg i hånda, og konsertene var igang for fullt; det kan jo strengt tatt ikke bli dårlig da.

13.Bob Dylan
En av de tre legendene som spilte på Roskilde, og det var vel det eneste som var stort ved dette. Låtene var alle sammen ugjenkjennelige, og det var så vidt jeg kjente igjen "Masters Of War", "Like A Rolling Stone" og "All Along The Watch Tower". Ellers skjønte jeg at han spilte "The Times They Are A'Changing", men kun fordi han sang/sa akkurat den linjen, ellers var det ingenting som minnet om den låta! Ellers synger mannen fortsatt som en utslitt kaffetrakter (takk til Prima Vera for den sammenligningen), og han nekter å la seg filme nærmere enn 30-40 meter, hvilket gjorde det hele vanskelig å se når man selv står 150-200 meter fra scenen. Dette utløste forøvrig en debatt både i diverse leire, i aviser og forumer på nettet har jeg sett, om hvorvidt han støttet seg på et slags orgel eller en slags steel-gitar? Enkelte sier han ikke har rørt en gitar siden 2002, ergo et orgel. Samtidig som andre påpeker ting som kan virke overbevisende ang. utsendet på instrumentet, og som dermed tilsier at det er en steelgitar. Uansett hørte man ikke så mye av hva han spilte uansett. Konserten i seg selv var vel egentlig et stort gjesp, men et publikum som allikevel klarte å holde humøret oppe, mye grunnet godt drikke og bra vær, trekker opp opplevelsen.

14.Lagwagon
Det amerikanske skate-punk bandet åpnet vårt lørdagsprogram på en halvfull Arena-scene. De spilte en helt grei konsert, uten at vi kjente en eneste en av låtene, men de får pluss for å klage over at publikum faktisk er for snille, og oppfordre dem til å kaste øl og sneiper på dem! Et ønske som selvsagt ble oppfylt ganske kjapt. Og til tross for at vokalisten klaget over å bare ha sovet to timer natten før, virket det som om både bandet og publikum koste seg med konserten som ble gjennomført med en stor porsjon humor fra bandets side. For vår egen del gikk vi før det hele var slutt for å få med oss Deftones.

15.Magtens Korridorer
Den aller første konserten på Orange Scenen hadde allerde begynt da vi ankom, og ble spilt av et dansk band som spilte ganske kul, grei rock. Det eneste kjipe var at vi, eller iallefall jeg, ikke skjønte en dritt av hva de sang om, eller sa mellom låtene. Ellers var det for all del en bra konsert, og en nesten fullsatt festivalplass bestående av i hovedsak dansker, sang med i full hals og koste seg i sola.

16.Morrissey
Ble nedprioritert til fordel for ekstraomganger og straffekonk mellom Tyskland og Argentina på storskjerm, som startet et kvarter før Maz gikk på den Orange scenen. Av denne grunn regnet jeg med at jeg iallefall skulle få med halve konserten, pluss pluss... Men idet jeg ankom plassen førti minutter etter start, viste det seg faktisk at han akkurat hadde startet sin fjerdesiste låt. Jeg fikk dermed med meg litt av en sang jeg ikke kjente igjen, en av de to sangene jeg virkelig liker med mannen (Irish Blood, English Heart), en låt fra det nye albumet og en Smiths låt som visstnok blir brukt i TV-serien Charmed. Allerede etter en times tid gikk han altså av scenen, hvilket ikke gir meg så mye å basere min "anmeldelse" på. ...slemme engelske mannen!

17.Purified in Blood
Årets aller første konsert for vår del ble overvært på campingscenen, Pavilion Junior, og ble utført av noen brøleaper fra Oslo. Lyden var ufattelig dårlig; bass og trommer fløt over alt, og gitarene virket nesten fraværende, og det lille vi hørte virket som et lite planlagt sammensurium av ulyder. Samtidig var det klin umulig å høre hva de to vokalistene sang da de brølte ut tekstene, og siden dette er en vokalform jeg hater er det vel egentlig ikke mer å si. ...bortsett fra at de nok også satte norsk rekord i å bruke ordet "fuck" mellom låtene, enten i form av "fuck", "fucking", "motherfuckers", "motherfucking" eller annen oppfinnsom bruk. Mötley Crüe, step down, we have a new champ!

Årets festival ble altså den av de fire jeg har vært på hvor jeg fikk med meg nestflest konserter. Dette høres jo kanskje ikke så mye ut når du har 180 artister å velge imellom, men jeg skal love deg; det er ikke så lett. Innimellom alt skal du gjerne spise litt, kjøpe drikke, på do, og ikke minst skaffe deg en grei plass på de konsertene du har prioritert på forhånd, og alt skal gjøres i kø! Jeg kunne sikkert fått med 5-10 minutter her og der, men prioriterte annerledes. Samtidig kunne jeg sikkert fått trengt inn flere konserter hvis jeg hadde skulle gått bare for å få med meg flest mulig band, men da hadde det blitt mye polsk frijazz og ugandisk hiphop-lignende ting, og det virker ikke så veldig tiltrekkende. Dermed ble det med disse 17 konsertene (mer eller mindre), og jeg er fornøyd med det.

De siste dagene etter at sola kom ble for min egen del også de mest slitsomme. Dette takket være et lite helvete som kalles for gresspollen-allergi! Og siden vi tross alt bodde på et jorde bestående utelukkende av høy, blir det når solen titter frem og tørker ut alt, fort mye pollen som flyr rundt i støvet som setter seg overalt. Konstant snørrete nese, kløende øyer og sår hals ble litt slitsomt i lengden. Men... jeg overlevde nå i år også. Til tross for at festival-avisen lørdagmorgen serverte oss nyheten om at vi hele tiden også gikk og pustet inn urinen til ca. 70 000, som jo pisser over alt, hvilket hadde tørket og blandet seg med det nevnte støvet. Dette var en nyhet vi strengt tatt kunne unvært siden vi ikke får gjort så mye med det akkurat!
Ellers må det nevnes at de fire andre single herrene i campen nokså ofte ble distrahert av de snasne damene som trålet festivalen, det var nære på noen whiplasher her og der. Som etablert siterer jeg selv Poison og sier; "Well you can look, but you better not touch!", og i den ånd vil jeg bare på vegne av hele campen si; FØFFER!! (Uttal dette med en smule snøvlete stemme og du skjønner hva det dreier seg om...)
Etter at konsertene begynte var det altså ikke så mye liv i campen, den ble mest brukt til å samle krefter mellom slagene, og derfor ikke så mye mer å skrive om derfra mellom torsdag og søndag. Mandag morgen våknet vi til den vante slagmarken rundt oss, men årets herjinger den siste natten gikk faktisk fredeligere for seg enn tidligere år. Etter å ha pakket sammen utstyret, tok undertegnede seg en dusj for å slippe å kjøre flere timer med nevnte polleninfiserte støv på kroppen og i håret, deretter bar det mot fedrelandet igjen. Denne gangen satt Ludde på med sin bror Eirik sammen med Runeboy, og vi skilte våre veier rundt Køben. Dette av den grunn at Jølle skulle innom en annerkjent whisky-butikk i denne staden, og vi samtidig benyttet tiden til å besøke Hard Rock Cafè for å få i oss litt frokost. Vi stanset også innom Svinesund for en liten handel, før vi endelig klatret opp bakken mot Sogn Studentby. Der satte vi vel noe som må være bortimot en verdensrekord; vi svippet innom Rema 1000 for å gjøre noen små nødvendige proviantinnkjøp, og med det var vi innom tre Rema 1000 butikker i tre forskjellige land på en og samme dag! Vi var innom en i Køben for å fylle røyk-kvota mi, innom den i Svinesund for å fylle opp fryseren med litt Gorby's før vi altså rundet av på Sogn! Etter så å ha sluppet av Jølle, bar det hjem til en ny dusj og et etterlengtet møte med et rent vannklossett! Må jo også si at det var positivt å bare komme hjem med en liten forkjølelse, ikke en pårøyket bronkitt (2004), eller pårøyket nesten-astma (2005). Dette kan jo skyldes at jeg, som til vanlig bare røyker ca. 20 sigg hver helg, i år kun røyket 6 pakker i løpet av hele uken, ikke 12-13 som de foregående årene! Må også nevne at jeg i år ikke ble solbrent, var flink til å bruke solkrem og ble faktisk litt brun! Huff, merker jeg begynner å bli voksen når jeg faktisk lærer av egne feil... vel, vel, vi får se hvordan det går til neste år.
Dermed skulle oppsummeringen av årets Roskilde festival være gjort. Det tok faktisk ganske mye lenger tid enn jeg trodde, det har nå gått et døgn siden jeg begynte (nei, jeg har ikke skrevet hele tiden), og nå har jeg faktisk fått sett ferdig ekstraomgangene mellom Argentina - Mexico også! Vi sees til neste år Roskilde! ...og til dere andre; Snakes In Hell!

Ashe Draven - out!]]> http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2005/10/14/14dn_noise_brigade Fri, 14 Oct 2005 09:43:29 +0000 http://www.last.fm/user/AsheDraven/journal/2005/10/14/14dn_noise_brigade Noise Brigade is a Norwegian hard rock band that started up in February 2005. The band consists of Frank Gordon - Guitar, Ashe Draven - Vocals, Ludde - Bass & John Silver - Drums. They've released no albums yet, but a demo is on its way.]]>